Sentralbankene strammer til

For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 4,1 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte ned 5,0 prosent målt i EUR. Nordiske VINX var ned 5,5 prosent målt i NOK. Her hjemme var Oslo Børs ned mer marginale 0,4 prosent (OSEBX).

Pengepolitikken strammes til

De seneste tiårene har man sett sentralbankene heve rentene gradvis i oppgangsperioder, mens de er blitt kuttet kraftig i krisetider. Men har derfor brukt mantraet «trappen opp, heis ned» om sentralbankenes reaksjonsmønster. Grunnet et globalt inflasjonsproblem uten sammenligning de seneste 40 år, er tonen nå endret. Sentralbankene strammer til aggressivt, og prøver å unngå at den kommer ut av kontroll gjennom en lønn og prisspiral. Dette kom tydelig frem på den amerikanske sentralbankens (FED) årlige symposium i Jackson Hole, hvor «haukete» signaler fra sentralbanksjef Jerome H. Powell førte til at rentene steg igjen og markedene falt tilbake.

Resesjon eller soft landing?

For at inflasjonen skal komme ordentlig ned, vil det være sannsynlig at vi må se arbeidsmarkedet svekke seg. Det man håper å få til er en såkalt «soft landing», hvor arbeidsledigheten stiger moderat, for deretter å flate ut. I praksis er dette vanskelig å få til, og man har som regel sett arbeidsledigheten stige kraftig når den først øker. For øyeblikket er likevel hensynet til å få ned inflasjonen så viktig for sentralbankene at de er villige til å risikere en resesjon med tydelig høyere arbeidsledighet.

Energikrise

For å skyve økonomien fra sen-syklisk konjunkturfase og inn en dyp resesjon trengs det ofte en katalysator. Flere ser for seg at de skyhøye energiprisene er triggeren denne gangen, og det forventes nå en resesjon i Europa. Flere faktorer vil avgjøre hvor dyp den kan bli, som ulike hjelpetiltak og redningstiltak. Dette er noe man har sett varianter av tidligere, eksempelvis under pandemien. Til forskjell fra tidligere strammer den europeiske sentralbanken til aggressivt for å dempe inflasjonen.

Veien videre …

Etter markedsfallet siste halvdel av august, er globale aksjemarkeder tilbake til nivåene fra slutten av juli. Målt ved MSCI World falt markedene om lag fire prosent målt i lokal valuta for måneden sett under ett, og er hittil i år ned rundt 14 prosent. Innstramming av pengepolitikken og resesjonsfrykt i Europa virker å være hoveddriverne bak nedgangen. Samtidig betyr den økte usikkerheten at verdsettelsen er blitt mer attraktiv, og aksjer fremstår som en fortsatt som et godt investeringsalternativ.