Handelskrig og AI-rivalisering

For måneden sett under ett steg amerikanske S&P 500 med 2,8 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte opp 6,4 prosent målt i EUR, og den nordiske VINX steg 5,0 prosent målt i NOK. Her hjemme endte Oslo Børs opp 6,3 prosent (OSEBX).

Tolltruslene blir virkelighet

Markedet hadde lenge tolket Trumps gjentatte tolltrusler som ren forhandlingstaktikk, men måtte i tidlig februar revurdere dette synet. Som varslet ble tolløkningen mot Kina innført, og kinesiske myndigheter svarte umiddelbart med egne mottiltak, gjeldende fra 10. februar.

Markedet fryktet opprinnelig en tolløkning på opptil 60 prosent på kinesiske varer, slik Trump gjentatte ganger truet med, så den faktiske økningen på 10 prosent har blitt oppfattet som et mildere utfall enn ventet. Likevel er det lite som tyder på at dette er slutten på handelskonflikten. Trump ser ut til å koble handelspolitikk med bredere geopolitiske forhandlinger, inkludert TikToks fremtid i USA, og Europa kan fort finne seg i skuddlinjen i neste runde.

Europa i skuddlinjen

Mens tolløkningene mot Kina var ventet, er signalene om at Europa kan bli neste mål mer overraskende. Trump har lenge fremhevet handelsunderskuddet med EU som et problem, og særlig Tyskland ser sårbart ut. Med en eksportdrevet økonomi og en bilindustri som allerede sliter med konkurranse fra Kina, vil eventuelle amerikanske tolltiltak kunne ramme hardt.

En av de største overraskelsene i denne fasen av handelskrigen er rekkefølgen på tiltakene – Canada, en av USAs nærmeste allierte, ble utsatt for hardere press enn ventet. Samtidig skapte Trump usikkerhet ved å utsette de planlagte tolløkningene mot Canada og Mexico i siste øyeblikk. Utsettelsen, angivelig knyttet til en avtale om strengere grensekontroll, har utløst spekulasjoner om hvorvidt dette signaliserer en varig kursendring eller kun er et midlertidig taktisk grep. Utfallet vil trolig avhenge av hvorvidt tiltakene faktisk reduserer immigrasjon og narkotikainnførsel som Trump-administrasjonen bruker som et påskudd.

AI-kappløpet strammer seg til

Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina utspiller seg på flere fronter, men teknologikappløpet innen kunstig intelligens er kanskje det viktigste. Narrativet har lenge vært at USA har et klart forsprang, men lanseringen av Kinas DeepSeek utfordrer denne oppfatningen. DeepSeek har utviklet en AI-modell tilsvarende ChatGPT fra OpenAI, men har redusert treningskostnader og databehov med over 90 prosent gjennom en mer effektiv resoneringsteknikk. Dette til tross for forsøkene å begrense Kinas tilgang til avanserte AI-brikker. Nyheten skapte volatilitet i AI-sektoren, der NVIDIA, en av de største vinnerne i aksjemarkedet de siste årene, falt skarpt etter lanseringen. De lavere kostnadene til DeepSeek reiste nemlig spørsmål om hvor mye som faktisk må og vil investeres i AI-infrastruktur fremover.

Veien videre...

Handelskrigen og stadige utspill skaper volatilitet, men samtidig ser selskapsinntjeningen fortsatt sterk ut. Øyeblikksbildet viser at makroøkonomiske data i USA er gode og det ventes også positive effekter av skattekutt og dereguleringer. I sum virker aksjer som et fortsatt godt investeringsalternativt, og vi ser sterke trender globalt i blant annet teknologi, industri og finans.