Aksjemarkedet tilbake med full styrke

For måneden sett under ett steg amerikanske S&P 500 4,5 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte opp 3,8 prosent målt i EUR og nordiske VINX steg 2,3 prosent målt i NOK. Her hjemme var endringen i Oslo Børs på 0,2 prosent (OSEBX). 

For verdensindeksen MSCI World endte fjoråret totalt sett med en oppgang på 27,6 prosent i NOK, rundt 4 prosent var drevet av kronesvekkelsen.   

Inflasjon på vei ned 

Inn mot 2023 var konsensus preget av frykt for en resesjon, men verdensøkonomien viste seg å være mer robust enn ventet. Global økonomisk vekst forventes å fortsette inn i 2024, men i et roligere tempo enn i 2023. For G7-landene antas veksttakten å senkes til under 1 prosent, et fall fra over 1,5 prosent i 2023. 

Fremvoksende økonomier, inkludert Kina, forventes å oppleve en lignende trend med noe lavere vekst enn året før. Inflasjonsraten i G7-landene, som har vært høy i de siste årene, forventes å falle mot nivåer nærmere inflasjonsmålet 2,5 prosent i 2024. Selv om kjerneinflasjonen antas å synke saktere og fra et høyere nivå, er det en merkbar normalisering av inflasjonsdynamikken fra de ekstreme nivåene observert nylig. 

Rentekutt ventes

Med inflasjonen på vei ned, er det forventet at Federal Reserve (Fed) vil lede an med rentekutt i 2024. Dette er basert på realrentebetraktninger (nominell rente minus inflasjon) og lavere forventet vekst. Selv om det er priset inn så mange som seks rentekutt i 2024, vil Fed's tilnærming sannsynligvis være forsiktig, idet de søker å balansere behovet for pengepolitisk lettelse med forsøk på å oppnå en myk landing eller forlenge konjunktursyklusen. Lignende forventninger om rentekutt har også bygd seg opp for sentralbankene i Eurosonen og Storbritannia, med henholdsvis seks og fem forventede kutt. Selv om det er enighet om antallet kutt, varierer vekstutsiktene betydelig mellom regionene. 

Arbeidsmarkedet i balanse? 

Arbeidsmarkedet virker til å kjøles ned, og bli mer i balanse mellom tilbud og etterspørsel. Dette er en viktig for at lønnsveksten skal komme ned, og at man skal unngå en såkalt "lønn og prisspral". Nåværende arbeidsledighet er riktignok fortsatt lav, og betyr at utfallsrommet for videre utvikling er stort. Rentekutt kan bidra til arbeidsledigheten holdes nede lengre, og er åpenbart en av de viktigste faktorene sentralbankene forholder seg til.  

Veien videre 

Globale aksjer målt ved MSCI World i lokal valuta steg med hele 23 prosent i 2023. Etter et dårlig aksjeår i 2022, kom det globale aksjemarkedet tilbake med full styrke og nådde ny alltime high i årets siste måned. Det til tross for kraftig pengepolitisk innstramming fra sentralbankene. Avtagende resesjonsfrykt, god selskapsinntjening og fall i lange renter i siste kvartal bidro til å løfte markedene. I tillegg var optimisme rundt kunstig intelligens med å drive indekstunge teknologiaksjer. Med fall i inflasjon og trolig kommende rentekutt i USA, virker aksjer fortsatt som et gunstig alternativ til langsiktig sparing.