Årskommentaren publisert

Artikkelen er hentet fra Delphis Årskommentar for 2021. Last ned PDF-versjon her.

For året sett under ett steg amerikanske S&P 500 28,7 prosent målt i USD, europeiske STOXX 600 endte opp 25,8 prosent målt i EUR, mens nordiske VINX klatret 23,8 prosent målt i NOK. Oslo Børs var så å si på linje med de internasjonale børsene, med en samlet oppgang på 23,4 prosent (OSEBX).

Steg mot normalen

Indeksene har satt nye toppnoteringer dette året, men mye har skjedd under overflaten. I første halvår så vi en rotasjon ut av vekstaksjer og inn i mer moderat prisede «verdiaksjer». Dette virker å ha vært drevet av kraftige hopp i amerikansk 10-årig statsrente. Høyere inflasjon og utsiktene for normalisering av økonomien er noen av faktorene som dro med seg rentene oppover. Lange statsrenter toppet imidlertid ut i mars, og siden har markedet gjort en ny dreining. I andre halvår har investorer søkt seg til store selskaper med stabil inntjening. Verdiaksjer har også hatt en grei utvikling, men ikke like sterk som i første kvartal. Vinneraksjene fra i fjor, typiske små og mellomstore vekstselskaper, har falt tilbake ettersom risikoviljen i markedet har falt.

Inflasjon i fokus

Overskriftene har gjennom året vært preget av tiltagende inflasjon. Det har eksempelvis vært drevet av den kraftige økningen i råvarepriser fra fjorårets lave nivåer. Andre faktorer som har bidratt til inflasjonspress, er friksjon i forsyningskjedene og mangel på komponenter.  Disse effektene har gjort at den amerikanske sentralbanken (FED) gjennom året har pekt på at inflasjonen sannsynligvis er forbigående, eller «transitory». I november valgte sentralbanksjef Powell å skrinlegge uttrykket, ettersom han så risiko for at inflasjonen ikke ville falle tilbake like raskt som ventet. En av jokerne for videre inflasjonsutvikling er et stramt arbeidsmarked, som forventes å slå ut i høyere lønnsvekst.

Normalisering av pengepolitikken

Økonomien har kommet sterkt tilbake i 2021. Den er også ventet å være sterk til neste år, selv om veksttakten kan komme noe ned. Derfor har det lenge vært ventet at FED skal trappe ned støttekjøpene i verdipapirmarkedene, ikke minst for å dempe inflasjonspresset.  I samme møtet som sentralbanken gikk vekk fra begrepet «transitory», annonserte de at støttekjøpene på 100 milliarder dollar vil trappes ned med 15 milliarder dollar per måned. Etter desembermøtet i FED ble nedtrappingen fremskyndet, og det ble bestemt at støttekjøpene kuttes med 30 milliarder dollar per måned. Dette innebærer at støttekjøpene vil være over i løpet av mars. FED forespeiler nå også tre renteøkninger i løpet av 2022.

Nye mutasjoner

En annen faktor som har preget året har vært stadig oppblussinger og mutasjoner av coronaviruset. I januar fikk vi omfattende nedstenginger grunnet den såkalte delta-varianten. Etter lengre tid med tiltak, samt økt vaksinasjon i den vestlige delen av verden, fikk vi etter hvert full gjenåpning. På tampen av året ble fremgangen satt tilbake med spredningen av den nye omikron-varianten. I Norge og i flere andre land, har dette igjen medført nye nedstengningstiltak. Den nye mutasjonen viser dermed at økonomien fortsatt er sårbar for nye virusutbrudd.

Veien videre ...

Utsiktene for 2022 er gode, og aksjemarkedet støttes opp av en sterk økonomi som driver selskapsinntjeningen videre. Alternativavkastningen i rentemarkedet fremstår også som lav, tross varslede rentehevinger. Riktignok vil nok veksttakten komme noe ned, og en strammere pengepolitikk kan virke dempende på aksjemarkedet. Dette kan skape noe volatilitet, men i sum fremstår aksjer fortsatt som et godt investeringsalternativ.