Bankkrise skapte frykt

For måneden sett under ett, falt amerikanske S&P 500 3,7 prosent målt i USD, mens europeiske Stoxx 600 falt 0,2 prosent målt i EUR. Nordiske VINX var opp 2,5 prosent målt i NOK, mens mer økonomisk sensitive Oslo Børs falt 3,8 prosent.

«Run on the bank»

Innskuddsflukt fra den til da relativt lite kjente amerikanske regionbanken Silicon Valley Bank (SVB,) skapte markedsuro i begynnelsen av mars. Som følge av et fall i verdien på investeringer, blant annet i amerikanske statsobligasjoner, var ikke banken i stand til å møte sine forpliktelser da den opplevde et «run on the bank». Tapene skyldtes at antatt sikre investeringer falt kraftig i verdi grunnet lang durasjon og en historisk rask renteoppgang. Bankuroen spredte seg etter hvert videre til andre banker, hvor spesielt mindre banker opplevde at kunder trakk midler ut av bankkontoene. For å dempe innskuddsflukten måtte myndighetene gripe inn på et koordinert vis ikke sett siden pandemien og finanskrisen. 

Selvforsterkende effekter

Tap på såkalte «hold-til-forfall»-porteføljer slik SVB opplevde, kan ha blitt påvirket av oppmykning i reguleringer som Trump-administrasjonen innførte. I Europa har reguleringen av bankene vært streng, men det forhindret ikke usikkerheten å spre seg til det europeiske bankvesenet. Den sveitsiske banken Credit Suisse, som i lang tid har slitt med lønnsomheten, ble dratt med i dragsuget. Sveitsiske myndigheter tvang gjennom en redning ved et oppkjøp fra konkurrenten UBS. For å forhindre at selvforsterkende effekter spinner ut av kontroll, har man i USA også brukt verktøy som likviditetstiltak og garanti av innskudd.

Dilemma for sentralbanker

I første omgang virker brannslukningen fra myndigheter og sentralbanker å være over. Som følge av bankkrisen priser markedene nå inn at den amerikanske sentralbanken fremover vil ta hensyn til dette gjennom en pause i rentehevingene. Risikoen ved å være føre var med tanke på finansiell stabilitet er at økt likviditet og en lavere rentebanen kan bidra til at inflasjonen blir værende på et høyere nivå. Sentralbankene står derfor ovenfor dilemmaet å håndtere hensynet til en pengepolitikk som er stram nok til å dempe inflasjonen, samtidig som man hensyntar finansiell stabilitet. 

Veien videre 

Globale aksjer, målt ved MSCI World i lokal valuta, steg om lag tre prosent. Selv om bankkrisen kan slå negativt ut på økonomisk vekst, var økt likviditet og et fall i rentenivået en positiv bidragsyter. Både inflasjon og timingen på eventuell resesjon kommer nok fortsatt til å være i fokus, men i sum virker aksjer likevel som et godt investeringsalternativ for langsiktig sparing.