Dobbelt rentekutt fra FED

For september sett under ett steg amerikanske S&P 500 med 4,3 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte ned 0,3 prosent målt i EUR, og den nordiske VINX falt 0,1 prosent målt i NOK. Her hjemme endte Oslo Børs ned 0,9 prosent (OSEBX).

Fed skifter oppmerksomhet

I september besluttet den amerikanske sentralbanken (Fed) et rentekutt på 50 basispunkter, noe som var i øvre sjiktet av hva som var ventet i finansmarkedene. Tross i bevegelser i markedsrentene grunnet en lekkasje i Wall Street Journal noen dager før, kom dobbeltkuttet som en overraskelse for mange. Kuttet signaliserte at Fed har skiftet fra inflasjonsbekjempelse som hovedprioritet til å beskytte arbeidsmarkedet. Hjulpet av at inflasjonen har kommet ned på et mer håndterbart nivå, ser det ut til at Fed nå retter oppmerksomheten mot å stabilisere den økonomiske veksten. Markedene har tatt denne endringen godt imot og tolker det som en balansert tilnærming hvor den økonomiske aktiviteten ikke er for høy eller for lav, men stabil nok til å støtte videre rentekutt.

Kinesiske stimulansepakker

Kinas myndigheter annonserte også nye økonomiske tiltak i september for å motvirke en svakere økonomi enn forventet. Tiltakene inkluderte rentekutt og lettelser i bankenes reservekrav, samt støtte til eiendomsmarkedet og tiltak rettet mot aksjekjøp. Dette ga en umiddelbar positiv effekt på det kinesiske aksjemarkedet, som opplevde en av sine sterkeste oppganger på flere år etter en svak periode siden mai. Vekstforventningene for 2025 og 2026 ligger fortsatt noe under målet på fem prosent, men stimulansepakkene har bidratt til oppjusteringer av vekstestimater.

Mer ekspansiv finanspolitikk?

Presidentvalget i USA nærmer seg, noe som har åpenbare implikasjoner for finansmarkedene. For øyeblikket har demokratene, med Kamala Harris i spissen, en knapp ledelse over republikanerne og Donald Trump. Like viktig som hvem som blir president, er om vi får et såkalt "sweep", hvor ett parti sikrer seg full kontroll over både Det hvite hus og Kongressen. Et slikt "sweep" forventes å kunne føre til en enda mer ekspansiv finanspolitikk. Hvis demokraten Kamala Harris skulle vinne, kan vi forvente høyere skattetrykk for store selskaper, men høyere offentlig pengebruk. Donald Trump vil trolig fokusere på skattelette og redusert regulering. Om man ikke får et “sweep” kan det føre til økt fokus på handel og utenrikspolitikk, siden det blir vanskeligere å enes om innenriks politikk. Særlig en Trump-seier kan føre til økte tarrifer og handelsbarrier.

Veien videre…

Til tross for at september historisk sett er kjent som en utfordrende måned for aksjer, har amerikanske markeder levert sterk avkastning og nådd nye rekordhøyder. S&P 500 har hatt en oppgang på nesten 21 prosent hittil i år, noe som gjør dette til den beste starten på året på flere tiår. I kontrast har norske aksjer som hittil i år er opp 9 prosent vært påvirket av oljeprisene, som falt for tredje måned på rad og så en forsterket nedgang i september før de stabiliserte seg mot slutten av måneden. Selskapsinntjeningen holder seg fortsatt sterk, og støtter opp om aksjer som et godt alternativ til langsiktig sparing.