Fokuset rettes mot vekstbildet

For måneden sett under ett falt amerikanske S&P 500 5,8 prosent målt i USD, mens europeiske Stoxx 600 falt 3,3 prosent målt i EUR. Her hjemme falt Oslo Børs med moderate 2,6 prosent, mens nordiske VINX opp 0,1 prosent målt i NOK.

For verdensindeksen MSCI World endte fjoråret totalt sett med en nedgang på 18,8 prosent i lokal valuta. Grunnet kronesvekkelsen ble fallet målt i NOK dempet til 8,3 prosent. 

Myk landing?

Etter et solid gjenåpningsår i 2021 har veksten i verdensøkonomien trendet nedover, til trolig rundt tre prosent i 2022. For 2023 har vi sett kontinuerlige nedjusteringer av vekstutsiktene. Globalt ventes nå en BNP-vekst på knappe en til to prosent. Dette dras ned av forventet nullvekst i USA og Euro-sonen, mens det fortsatt ventes tre til fire prosent vekst i fremvoksende økonomier. Det virker gitt at vi får en oppbremsing, men det stilles spørsmål rundt hvorvidt vi får en myk eller hard landing. Konsensus virker å helle mot en myk landing. Det kan vi definere som en resesjon der arbeidsledigheten ikke stiger med mer enn 2 prosentpoeng. De siste 70 årene har vi imidlertid sett at arbeidsledigheten i 10 av 12 tilfeller har steget med mer enn 2 prosentpoeng.

Avventende sentralbanker

Mens vi i fjor så et historisk høyt inflasjonspress, er det mye som tyder på årstakten i inflasjonen nå har toppet ut. Det er en følge av blant annet baseeffekter fra energi og råvarepriser, samt en lettelse av flaksehalseffektene etter pandemien. Etter de kraftige pengepolitiske innstramningene i 2022, kan sentralbankene nå lene seg mer tilbake og innta en «vent og se»-holdning. Det er naturlig at pengepolitikken ikke virker umiddelbart, men etter en periode og over tid. I USA ventes det inflasjonen faller til under fire prosent i 2023, men det spørs om den falle ned til målet på to prosent uten en resesjon og hard landing. 

Kina mot strømmen

Den seneste måneden har vi sett en helomvending av «nullsmittestrategien» for covid i Kina. Dette har skjedd tidligere enn det mange ventet. Tidligere erfaringer tilsier økt aktivitet i service- og reisenæringer, noe som kan virke positivt på det globale vekstbildet. Samtidig vil for eksempel gjenåpning av flygninger gi økt oljeetterspørsel. Høyere råvarepriser kan derfor være en uheldig bieffekt av gjenåpningen i Kina, ettersom det vil forsterke inflasjonspresset og behovet for høye renter. 

Veien videre

I 2022 fikk vi det første årlige fallet siden 2018, og for kalenderår sett under ett det største fallet siden finanskrisen i 2008. Inflasjonspresset og den kraftige renteoppgangen har helt klart vært en driver bak dette. Fremover virker store deler av renteoppgangen bak oss, gitt forventingene om lavere inflasjon fremover. Det kan få en positiv innvirkning på aksjemarkedet. I 2023 vil fokuset rettes mot utviklingen i den økonomiske veksten, og hvordan dette vil slå ut i inntjeningen.