Halvårskommentaren 2019 publisert
05.07.2019
Første halvår oppsummeres med solid oppgang for aksjer, kombinert med kraftig rentefall. Samtidig ble makrofronten dominert av handelskonflikten mellom USA og Kina.
Her kan du laste ned halvårskommentaren for 2019
For halvåret sett under ett steg amerikanske S&P 500 17,3 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 hevet seg 14,0 prosent målt i EUR, mens nordiske VINX endte opp 10,8 prosent målt i NOK. Her hjemme kunne Oslo Børs vise til en oppgang på 8,2 prosent (OSEBX).
Trumfet av Trump
Politikere og sentralbanker har alltid spilt sentrale roller i finansmarkedene, både i korte og lange økonomiske opp- og nedgangsperioder. Etter at Trump kom til makten, har politikernes påvirkning forsterket seg ytterligere. En brå markedsbevegelse, er nå kun en liten "tweet" unna.
På mange måter har Trumps politikk bidratt til å forlenge oppgangskonjunkturen. Omfattende skattekutt og kontinuerlig økning i statsgjelden, er ikke vanlig kost såpass sent i en økonomisk sykel. Samtidig setter Trump den globale veksten i fare ved å piske oppunder handelskrigen mellom USA og Kina – og andre deler av verden. Selv om det kan argumenteres for at handelskrigen ikke vil ha all verdens betydning for amerikansk BNP, har den potensial til å legge en demper på den globale veksten. Det kan vise seg å bli et problem for de mer eksportavhengige økonomiene, og i neste omgang bidra til at konjunkturene svekkes.
Tungsinn i rentemarkedene
Rentemarkedene ser i stor grad ut til å prise inn de negative effektene av en handelskrig, og den økte sannsynligheten denne gir for lavere global vekst. Eskaleringen har gitt kraftig rentefall for lange og korte obligasjonsrenter, godt hjulpet av både den amerikanske og den europeiske sentralbanken, som har signalisert at de ikke vil nøle med å sette ned renten ytterligere. Dette har sendt aksjemarkedet opp, siden utsikter til lave renter i lenger tid veier tyngre enn usikkerhet rundt handelskrig og økonomisk vekst.
De fleste råvaremarkedene var også svake i første halvår. Etter et løft ved starten av året, falt oljeprisen og prisen på de fleste industriråvarer i takt med nedturen for obligasjonsrentene og opptrappingen av handelskrigen.
Stafettpinnen
Oppgangskonjunkturen vi nå opplever er blant de lengste i historien, god hjulpet av sentralbankstimuli og en verdensøkonomi uten inflasjonsproblemer. Selv om styringsrentene er null de fleste steder, har myndighetene fortsatt nok ammunisjon til å forlenge konjunkturen, eller bremse en nedtur. Fremover er det mest sannsynlig at myndighetene vil øke de finanspolitiske stimuliene. Dette er ikke noe stort problem for land som Norge og Tyskland, men veldig mange andre viktige økonomier har allerede en tung gjeldsbelastning. For disse vil ytterligere pengetrykking fra sentralbankene sannsynligvis være løsningen for å betale for finansstimuliene.
Finanspolitikk er generelt sett en bedre og mer fleksibel måte å stimulere på enn for eksempel pengepolitikkens kvantitative lettelser (QE), som vi har vært vitne til i årene etter finanskrisen. Mens QE i stor grad innebærer tilbakekjøp av verdipapirer fra de som allerede har mye, slik at disse kan reinvesteres, kan finanspolitikken i mye større grad rettes direkte mot konsumentene.
Veien videre …
I Delphi Fondene mener vi stadig at aksjemarkedet er det rette stedet å være. Vi ser samtidig for oss både økt volatilitet og økt sannsynlighet for feilsteg fra sentralbanker og myndigheter. Fortsatt inntjeningsvekst i selskapene, kombinert med lave renter og mangel på reelle investeringsalternativer, er likevel til fordel for aksjer.