Lakseaksjene klatrer videre

Tekst og analyse: Ivar Harstveit

Lakseoppdrett har tradisjonelt vært en bransje preget av store svingninger. For at fisken skal vokse, er den avhengig av optimale biologiske forhold. Med jevne mellomrom har produsentene vært rammet av algeutbrudd, stor konsentrasjon av lus eller sykdommer. I slike perioder har tilbudet falt, og prisene skutt i været. Høye priser har igjen incentivert til økt produksjon, med prisfall rundt neste sving som resultat. De seneste årene har utviklingen vært langt mer stabil, noe som vises i trendbildet blant de norske sjømataksjene. 

Eksponert mot megatrend

Sist gang lakseprisene klappet sammen var i 2011, hvorpå de lave prisene stimulerte etterspørselen. Til forskjell fra tidligere, har etterspørselen denne gangen vist seg å forbli robust etter hvert som prisene på supermarkedet har steget igjen. Dette sammenfaller med en megatrend hvor verdens befolkning blir stadig mer helsebevisste, og øker konsumet av sjømat. Samtidig innførte norske myndigheter "trafikklyssystemet" i 2017. Dette deler norskekysten inn i 13 produksjonsområder, og legger begrensinger på tilbudsveksten. Kort forklart går systemet ut på å vurdere miljøpåvirkningen av lakseoppdrett, hvor tettheten av lus brukes som en variabel. For at oppdretterne skal ha anledning til å vokse, er man avhengig av et "grønt lys". Man kan derfor argumentere for at driverne i større grad enn før er strukturelle, fremfor sykliske. 

Algeoppblomstring og handelskrig

Nyhetsbildet rundt laksesektoren de seneste ukene har vært preget av oppblomstringen av dødelige alger i Nord-Norge. Oksygenmangel har medført at lokale oppdrettere er blitt skadelidende, ettersom mye av fisken har måttet slaktes. Nedslaktingen medfører at store mengder fisk forsvinner ut av markedet. Norge står for omtrent halvparten av verdens lakseproduksjon, og forholdene ligger derfor rette for et stramt marked i den kommende tiden. Dette har bidratt til at lakseaksjene har gjort et rykk. Samtidig er det få tegn til at handelskrigen skal ramme sektoren, noe som gjør at aksjene fremstår som ekstra attraktive i tider hvor president Trump rasler med sabelen. 

Reprisingskandidat?

Grieg Seafood har lenge hatt utfordringer med biologi, og har vært blant produsentene med høyest marginalkostnad. Dette har gjort selskapet høyt "gearet" mot lakseprisen. Anleggene i Finnmark har lenge bidratt med stabile marginer, men nå er det mye som tyder på at Grieg også har fått skikk på driften i Rogaland. Kombinert med en forbedring i de øvrige anleggene i Canada og Shetland, ligger det an til at Grieg kan nå målsettingen om å produsere 100.000 tonn laks i 2020. Dette tilsvarer en vekst på rundt 25.000 tonn fra 2018. Forbedringer i biologien vil også bidra til et lavere kostnadsnivå. Det gjør selskapet mindre sensitivt ovenfor lakseprisene. Ettersom aksjen er lavere priset enn øvrige oppdrettere, er den en reprisingskandidat. 

Diversifisert utbyttemaskin

Mowi, tidligere kjent som Marine Harvest, er verdens største lakseoppdretter. Selskapet står for rundt 20 prosent av verdens lakseproduksjon. Oppdrettsanleggene befinner seg på begge sider av ekvator; deriblant Norge, Chile, Canada og Færøyene. Mowi er derfor godt posisjonert for å dra nytte av økende etterspørsel etter laks. En fordel ved å være godt diversifisert, er at biologiske utfordringer i en region ofte vil veies opp av forbedringer i andre regioner. En høy andel av laksen selges også på kontrakter til forhåndsavtalte priser, og kvartalsvise utbytter støtter oppunder kursen. Mowi fremstår dermed som en trygg aksje i tider med geopolitisk uro. 

Nye vekstinitiativ

Med en stabil etterspørselsside, og en begrenset tilbudsside, ligger alt til rette for en positiv utvikling for sektoren også lengre frem i tid. Mange spør seg om det er uunngåelig om nye måter å produsere laks til slutt vil få fotfeste, og oversvømme markedet. Av nye måter å oppdrette laks på er det landbasert oppdrett, lukkede anlegg, og offshore oppdrettsanlegg som foreløpig er i utprøvingsfasen. Enkelte av initiativene har stort potensiale, men foreløpig virker ikke volumene å være noen grunn til bekymring. Viktigste kilden til vekst de neste årene vil være å få mer ut av eksisterende lisenser, blant annet ved hjelp av "post-smolt" teknologi.

Hurtigvoksende stor-smolt

Fra en smolt blir satt ut i en merde, bruker den rundt 18 måneder til den er klar for slakting. Dette er basert på en smolt-størrelse på rundt 100 gram. Ved å la smolten vokse seg større før den settes ut i merden, kan man kutte tiden i sjøen. Fisk på 500 gram, såkalt "post-smolt", trenger bare 12 måneder i merden før den når en slaktevekt på mellom fire og fem kilo. Fordelen med dette er å utnytte eksisterende lisenser bedre, som begrenses av biomassen. Dette oppnår man ved å øke omløpshastigheten. I tillegg kommer store kostnadsbesparelser, som følge av at man reduserer risikoen for luseangrep og sykdom. Nevnte Grieg Seafood er i rute til å slippe fisk ut på halvkiloen fra og med neste år. 

Laks i Delphi-fondene

I Delphi Fondene ser vi etter selskaper som trender positivt, og kan vise til en god fundamental historie. Lakseselskapene tikker av på begge deler av vår analyse. I Delphi Norge finner du i dag flere av lakseaksjene, deriblant Mowi og Grieg Seafood. Mowi finnes også i porteføljen til Delphi Nordic og Delphi Kombinasjon.