Nok en gang ny rentetopp

For måneden sett under ett steg amerikanske S&P 500 hele 6,1 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte opp 2,4 prosent målt i EUR og den nordiske VINX falt 1,0 prosent målt i NOK. Her hjemme var Oslo Børs opp 1,3 prosent (OSEBX).

Innstramningen fortsetter

I tiåret før pandemien lå de predikerte rentebanene konsekvent for høye i forhold til den faktiske renteutviklingen. Etter pandemien har dette endret seg, og markedet har vært på etterskudd når det gjelder renteutviklingen som stadig har blitt oppjustert. Dette skyldes i hovedsak at inflasjonen ikke har vist seg å være forbigående til nå. Riktignok er årsveksten i inflasjonen på vei ned grunnet blant annet fallende energipriser, men kjerneinflasjonen holder seg fortsatt høyere enn det sentralbankene ønsker. Et sterkt arbeidsmarkedet er også med på å skyve rentetoppen ut i tid, sammen med det faktum at husholdninger og bedrifter har taklet innstramningene overaskende godt. 

Flere hevinger

Federal Reserve (FED) har ledet vei når det gjelder rentehevinger blant industrilandene. For første gang siden mars 2022 økte ikke FED renten på sitt juni-møte. Til tross er det signalisert ytterligere to renteøkninger innen utgangen 2023. Rentekuttene som var priset inn i markedet etter bankkrisen i mars har etter dette blitt reversert igjen. Også sentralbankene i Eurosonen, Norge og Sverige viser en lignende trend, med forventninger om minst to ytterligere rentehevinger hver. I Norge og Sverige heves renten fordi en svak valuta gjør det vanskelig å temme inflasjonen. Bank of England ventes å gå enda hardere til verks, hvor det ventes ytterligere fem rentehevinger på toppen av dagens styringsrente på fem prosent. 

Svakere makro?

Den globale økonomien har til nå håndtert innstrammingen fra sentralbankene overraskende godt, og er også en av grunnene til at rentetoppen har blitt langt høyere en først ventet. Imidlertid virker innstramningene med et etterslep, ifølge noen studier opp mot to år. Derfor kan den verste kumulative effekten av innstrammingen fortsatt ligge foran oss, noe som tilsier at det er for tidlig å konkludere at økonomien ikke vil kjøles ned kraftig. Siden i høst har vi sett oppjusteringer i BNP-vekstforventninger, blant annet grunnet bedret energitilgang i Europa og kinesisk gjenåpning. Den seneste tiden har imidlertid makrotall vært svakere enn ventet, noe som tilsier at globale vekstprognoser kan ha toppet ut. 

Veien videre 

Globale aksjer har steget med hele 15 prosent målt i lokal valuta i første halvår, og målt i norsk valuta har oppgangen blitt forsterket av kronesvekkelsen. Det er spesielt teknologiaksjer som har kommet kraftig tilbake grunnet optimisme rundt AI, etter et svakt fjorår preget av renteøkninger. Også aksjemarkedet i Europa har hatt en god utvikling i første halvår og nådd en ny høyestenotering. Dette til tross pessimismen som rådet før årsskiftet. Dette viser viktigheten av langsiktigheten når man investerer i aksjer.