Volatiliteten tilbake i markedene

For juli sett under ett steg amerikanske S&P 500 med 3,7 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte opp 1,4 prosent målt i EUR, og den nordiske VINX steg 3,8 prosent målt i NOK. Her hjemme endte Oslo Børs opp 2,6 prosent (OSEBX).

Comeback for «small-caps»

De store amerikanske teknologiaksjene med det populære kallenavnet «Magnificent seven» har stått for store deler av avkastningen i aksjemarkedet første halvår. Andre kvartal av 2024 var for en likevektet S&P 500 Index faktisk det verste kvartalet sammenlignet med markedsvektet index siden første kvartal 2020.

Med håp om at Donald Trump skal deregulere næringslivet, kombinert med et kraftig fall i rentene bråsnudde utviklingen. En likevektet S&P 500 Index gjorde det derfor sterkt fra andre halvdel av juli og utover, drevet av svake aksjekurser i de store teknologiselskapene og byks i den store underskogen av små og mellomstore selskaper som har blitt glemt i børsrallyet.

Dødt løp i presidentkampen

Den siste måneden har vært dramatisk foran høstens presidentvalg i USA. Et attentatforsøk på Trump og usikkerhet rundt Bidens helse har endret valglandskapet. Biden trakk seg fra valgkampen og støttet Kamala Harris som Demokratens kandidat, noe som markerte et viktig skifte. Historisk sett har presidentvalg vært gunstige for børsen, med positiv avkastning for S&P 500 siden 1948 (med unntak av finanskrisen i 2008).

Trump og Biden lå likt i odds før CNN-debatten 29. juni, men Bidens svake prestasjon og attentatforsøket 14. juli økte Trumps odds til 69 prosent. Etter at Harris annonserte sitt kandidatur har oddsen blitt jevnet ut og vippet i marginal favør demokratene igjen. Aksjemarkedet har reflektert disse skiftene, med ulike sektorer som reagerer på valgoddsen.

Økt volatilitet

Markedene har opplevd økt volatilitet, med volatilitsindexen VIX som steg fra lave nivåer rundt 12 i første halvdel av juli til over 60 intradag i begynnelsen av august. Dette er det høyeste nivået på VIX foruten finanskrisen og pandemien. Møtet i den amerikanske sentralbanken 31. juli ble tolket som mindre innstrammende pengepolitikk, og sentralbanksjef Powell antydet mulige rentekutt i september. Tiårsrenten falt fra 4,4 prosent til 4,2 prosent gjennom måneden.

Det er verdt å legge til at i starten av august fikk vi svake arbeidsmarkedstall og industribarometer ISM fra USA, som bidro til å sende rentene videre ned. Samtidig signaliserte den japanske sentralbanken at de ville sette opp renten. Dette fikk japanske yen til å styrke seg kraftig, og vi fikk et betydelig børsfall verden over. Børsfallet virker trigget av spekulanter som har lånt til lav rente i Japan for å investere i amerikanske aksjer, som nå har måtte dekke inn lånene. I tillegg har makrotallene bidratt til fornyet resesjonsfrykt.

Veien videre…

Korreksjoner som man nå ser i markedet kommer med jevne mellomrom, og skal i utgangspunktet være til fordel for en langsiktig sparer. Selv om resesjonsbekymringene er tilbake, holder flere makrodata seg oppe, og selskapsinntjeningen er fortsatt sterk. Børskorreksjonen virket også i stor grad likviditetsdrevet, som følge av strategien ved å låne i yen og investere i dollar gjorde at mange fikk «margin calls». Man bør forberede seg på fortsatt volatilitet, men i sum virker aksjer som fortsatt gunstig investeringsalternativ.